Nettbaserte kurs
Manus til video
Les manus for filmenUndervisning i høyere utdanning tilbys i stadig større grad som en eller annen form for nettbaserte eller fleksible kurstilbud. I mange av disse spiller videoforelesninger en sentral rolle.
I sin mest ekstreme form vil dette kunne være i from av nettbaserte, online-kurs, hvor studentene aldri møter faglærer fysisk. Disse kan være store åpne kurs, slik som en del MOOC´er, eller små, lukkede undervisningsopplegg.
I mange etter- og videreutdanningstilbud i Norge er det gjerne en sammen satt og blandet organisering, eller «blended learning», som benyttes. I en del av disse kursene ser studentene ulike typer videoforelesninger jevnt og trutt, som en erstatning for de vanlige forelesningene de ellers ville fått i et undervisningsrom på campus.
I tillegg så arrangeres det et kanskje par fysiske samlinger med studenter og faglærere i løpet av et semester. Mellom samlingene bruker studentene en læringsportal for å gå gjennom ulike typer undervisningsmateriell, holde kontakt og til levere inn oppgaver.
I både blended learning og rene online-kurs vil videoforelesninger være en av flere ulike typer læringsobjekter som skal fungere i et samspill.
Studentene vil da ha et behov for å kunne se videoens verdi opp mot de andre læringsobjektene og aktivitetene.
Emnedesignet vil være viktig, men det vil også måten video blir brukt på kunne være.
Det er jo i videoene studentene møter faglærerne – som skal vise de vei, motivere de og utfordre de. De er kontaktpunktet! Og derfor kan man utrette mye om man benytter seg av innflytelsen bruk av video kan ha. Studenter setter pris på fleksibilitet, men de setter enda mer pris på at det er tydelige føringer med forventinger.
Her er tre eksempler på verdifulle måter å bruke video på i nettbasert undervisning:
Nummer 1
Lag korte introduksjonsvideoer med de ulike foreleserne.
Dette vil spesielt være nyttig om du lager et kurs hvor du aldri kommer til å møte studentene.
Nummer 2
Lag videoer hvor du forklarer hvordan det er tenkt at videoene skal brukes sammen med de andre læringsobjektene. Da slipper studenter å bruke energi på å lure på om de har forstått hvordan det er forventet at de skal jobbe.
Nummer 3
Gi videofeedback på innlevert arbeid.
I tillegg kan du oppmuntre studentene til å komme med tilbakemeldinger på
videoene dine. Da kan du gjøre eventuelle justeringer ut fra hva studentene synes fungerer og ikke.
Funksjonaliteten til læringsplattformene utvikles stadig, og det forskes mye på adaptiv læring og det å kunne tilby undervisning som er tilpasset den enkelte students forkunnskaper og ferdighetsnivå. Om ikke mange år vil det kanskje være like vanlig som uvanlig at faglærere lager tre versjoner av videoer som handler om samme tema for et og samme kurs: én enkel versjon med mye basiskunnskap, en normal versjon som vil passe for de fleste – og én avansert versjon, for de som ønsker eller trenger større utfordringer.
I sin mest ekstreme form vil dette kunne være i from av nettbaserte, online-kurs, hvor studentene aldri møter faglærer fysisk. Disse kan være store åpne kurs, slik som en del MOOC´er, eller små, lukkede undervisningsopplegg.
I mange etter- og videreutdanningstilbud i Norge er det gjerne en sammen satt og blandet organisering, eller «blended learning», som benyttes. I en del av disse kursene ser studentene ulike typer videoforelesninger jevnt og trutt, som en erstatning for de vanlige forelesningene de ellers ville fått i et undervisningsrom på campus.
I tillegg så arrangeres det et kanskje par fysiske samlinger med studenter og faglærere i løpet av et semester. Mellom samlingene bruker studentene en læringsportal for å gå gjennom ulike typer undervisningsmateriell, holde kontakt og til levere inn oppgaver.
I både blended learning og rene online-kurs vil videoforelesninger være en av flere ulike typer læringsobjekter som skal fungere i et samspill.
Studentene vil da ha et behov for å kunne se videoens verdi opp mot de andre læringsobjektene og aktivitetene.
Emnedesignet vil være viktig, men det vil også måten video blir brukt på kunne være.
Det er jo i videoene studentene møter faglærerne – som skal vise de vei, motivere de og utfordre de. De er kontaktpunktet! Og derfor kan man utrette mye om man benytter seg av innflytelsen bruk av video kan ha. Studenter setter pris på fleksibilitet, men de setter enda mer pris på at det er tydelige føringer med forventinger.
Her er tre eksempler på verdifulle måter å bruke video på i nettbasert undervisning:
Nummer 1
Lag korte introduksjonsvideoer med de ulike foreleserne.
Dette vil spesielt være nyttig om du lager et kurs hvor du aldri kommer til å møte studentene.
Nummer 2
Lag videoer hvor du forklarer hvordan det er tenkt at videoene skal brukes sammen med de andre læringsobjektene. Da slipper studenter å bruke energi på å lure på om de har forstått hvordan det er forventet at de skal jobbe.
Nummer 3
Gi videofeedback på innlevert arbeid.
I tillegg kan du oppmuntre studentene til å komme med tilbakemeldinger på
videoene dine. Da kan du gjøre eventuelle justeringer ut fra hva studentene synes fungerer og ikke.
Funksjonaliteten til læringsplattformene utvikles stadig, og det forskes mye på adaptiv læring og det å kunne tilby undervisning som er tilpasset den enkelte students forkunnskaper og ferdighetsnivå. Om ikke mange år vil det kanskje være like vanlig som uvanlig at faglærere lager tre versjoner av videoer som handler om samme tema for et og samme kurs: én enkel versjon med mye basiskunnskap, en normal versjon som vil passe for de fleste – og én avansert versjon, for de som ønsker eller trenger større utfordringer.
